Autismespekterforstyrrelser

Utviklingshemming sees ofte sammen med autismespekterforstyrrelser som oftest dreier seg om utfordringer relatert til forståelse av sosiale situasjoner og språk- og kommunikasjon, ofte med en økt grad av et begrenset og repeterende mønster av aktiviteter og interesser. Blant personer med autismespekter-forstyrrelser har cirka 70% også en utviklingshemming.

Lenker og ressurser:

• Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming
• Autismeforeningen i Norge

Lærevansker

Lærevansker innebærer det å ha utfordringer med å regne, skrive eller lese. Det kan variere fra dysleksi til konsentrasjonsvansker og/eller hyperaktivitet som i kategorien ADHD (hyperkinetisk førstyrrelse).

Det viktig å være klar over at en person kan ha flere av disse diagnosene samtidig som kan medføre utfordringer med kommunikasjon og med regulering av følelser. For noen kan det være vanskelig å forstå og å tolke omgivelsene. Noen skjønner ikke sammenhengen, det vil si hvorfor ting skjer, og har ofte også begrenset mulighet til å påvirke omgivelsene sine.

Til tross for begrensninger finnes det mange eksempler på personer med utviklingshemming som bidrar i arbeidslivet. Mange som har erfaring med å ansette personer med spesielle behov, opplever at de bidrar til en god og inkluderende arbeidskultur og forteller også at mange er en meget stabil arbeidskraft, med lite fravær og med høy arbeidsmoral.

Lenker og ressurser:

• Netped
• Statped – Utviklingshemming 

Tilrettelegging

I møte med personer med funksjonshemming er det viktig å se den enkelte person først, og ikke fokusere så mye på diagnosen. Ofte blir en funksjonshemming illustrert som et misforhold mellom personens forutsetninger og samfunnets eller omgivelsens krav.

Inkludering innebærer dermed å gjøre tilpasninger i omgivelsene slik at de samsvarer bedre med personens behov. Forståelse for personens begrensninger og tilrettelegging fra omgivelsene er derfor avgjørende for inkludering.

Lenker og Resurser:

• NAV – Veiviser inkludering 
  

Diagnose og klassifisering

Diagnosen ‘psykisk utviklingshemming’ settes som regel av spesialisthelsetjenesten ut fra tre kriterier;

1. IQ lavere enn 70
2. Vansker innen andre områder som språk, motorikk og det å klare seg i dagliglivet
3. Tilstanden må ha vist seg før fylte 18 år

Det er vanlig å klassifisere graden av utviklingshemming i lett-, moderat-, alvorlig-, og dyp grad.

Graden av utviklingshemming bestemmes gjennom testing av personen.

Lenker og ressurser:

• Den medisinske diagnosen psykisk utviklingshemming
• Utviklingshemming – Mennesket og diagnosen